euforia.

Haha. Det eneste jeg gjør er fortsatt bare å jobbe. LOL. Når skal det ende liksom? Jeg er SÅ FORBANNA LEI av å jobbe seks og syv dager i uka. Sånn seriøst, neste år, så skal jeg feste hver eneste fredag, bare fordi jeg kan.

Men jeg har fått min første moteserie på trykk, tatt noen fine portretter til ELIXIA Medlemsmagasin, begynt  å ta bilder for Jonas, stilt ut bilder av meg selv på kjøkkenet på skolen og vunnet en musikkfotokonkurranse og begynt å ta meg tid til å drikke øl og være på Tilt PopQuiz hver mandag klokken 20.00 - 23.00.

i quit

Så.. Jeg har sagt opp jobben. Jeg bare "fast lønn som fotograf?" "Nei, takk du. Jeg vil heller være fotograf uten fast lønn." Så nå sitter jeg her å spiser en appelsin til middag. Den er helt forferdelig sur, men det er liksom den middagen jeg har, så jeg må spise den allikevel.

"På slakteriet har hønsene tradisjonelt blitt hengt levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet og dyret bedøves. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter dyrets hals slik at avblødning inntrer, før det døde dyret havner i ribbemaskinen. Systemet har flere svakheter. For det første er opphenging av levende dyr omstrid. Det er vist at høns har mange smertereseptorer på den skjellkledte delen av beina som settes fast i metallbøylen. Mange kyllinger har dessuten smertefulle tilstander i beina som belastes ekstra ved en slik behandling. For det andre tar det litt tid før fuglene henger rolig opp ned, og urolige fugler kan komme til å løfte hodet slik at de unngår det strømførende badet. Det samme gjelder små individer, som ikke alltid rekker ned til vannbadet. Dyr som ikke er bedøvet kan også unngå den roterende kniven og havne levende i ribbemaskinen. Det skal være plassert en person ved båndet som kontrollerer at alle fugler blir forskriftsmessig bedøvd."

overload

Så. Hva gjør du når du har grublet på samme oppgave i 2,5 uke uten å komme frem til noe? Jeg bare "Bildet mitt skal handle om kjøttindustrien." og læreren bare "Hva skal du ta bilde av da?" Jeg bare.. Så langt har jeg ikke kommet. Eller. Jeg har kommet med ideer. Bare ingenting som er bra nok.

Så ja. Hva gjør man?



Prokastinerer. Som en ekte student.

Prokastinering er, i mitt vokabulær, det samme som å stalke folk på Facebook. Gjerne folk jeg ikke aner hvem er. Broren til kjæresten til den felles venninnen til han som gikk i klassen min på videregående, men som jeg kanskje ikke hadde sagt hei til på bussen. Ikke spør meg hvorfor.

Men det slo meg, i dag, at det er rart hvordan vi alltid tar masse bilder av oss selv og legger det ut på internett. Ikke alle. Men mange. Mesteparten. Du vet du har gjort det. Ikke lyv.

Så tenkte jeg.

Kanskje jeg skal ta et bilde av meg selv som ser litt skeptisk ut og kommentere dette med at det er så rart at folk legger ut masse bilder av seg selv?

Så innså jeg hvor feil det ble.

Men så gjorde jeg det allikevel.


Hva har jeg lært om meg selv i dag?
- Når jeg ser dette bildet av meg selv, uten sminke og med roser i kinna, så skjønner jeg hvorfor folk alltid spør meg om leg når jeg skal kjøpe røyk.

vrak.

mm, digg ass.