Sider

lørdag 31. august 2013

hola ætt me om du føler det samme



Noen ganger ser jeg på sånne folk, sånne folk som har masse kule og gærne festbilder av seg selv hvor de ser skikkelig bra ut. Hvem faen ser bra ut på festbilder, egentlig? De jentene. Ja, dere vet hvem jeg prater om.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var dem. At jeg også hadde masse kule festbilder av meg selv, hvor jeg ser skikkelig sexy og bra ut. Et sånt festbilde hvor man bare tenker "wow, hun jenta der har faktisk et liv."


Hvis jeg ikke drar tidlig hjem blir kroppen min seriøst ødelagt, sånn, det er ikke verdt det, for jeg vil bare dø. Dessuten jobber jeg jo alltid. Jeg skjønner ikke hvor folk får energien fra og jeg skjønner ikke hva meningen med livet er hvis man ikke kan være ung og ha det gøy. Det er en ond sirkel.


Jeg er den jenta som sitter hjemme en lørdagskveld og ser på Dr. Who fordi jeg må jobbe tidlig dagen etter. Det blir ingen kule og sexy festbilder av det.

tirsdag 20. august 2013

ikke nødvendigvis kunst


Tenkte jeg skulle lage en sånn "A day in the life of Karina", men det får komme senere.

Dette er et bilde av meg som spiser lunsj mens jeg tenker "Et bilde av en sten som ligner på en sjokolade er ikke nødvendigvis kunst."

onsdag 14. august 2013

Bli hos meg



Jeg legger ut denne videoen i håp om at Stine Lise skal se den. Jeg håper også at hun sender meg noen skikkelig kleine filmer fra da hun var en gotherkid som digga hip-hop.

PS. Klarte å twerke i 4 sekunder sammenhengende i dag.

mandag 12. august 2013

øya totusenogtretten


Så var Øya 2013 over. Jeg har ikke så mye å fortelle, egentlig. For jeg var ikke på fylla, jeg var på jobb. Jeg kan jo fortelle at jeg løpt litt fra scene til scene for å ta bilder de tre første sangene for så å løpe videre. Har sett en del konserter alene. Er fortsatt sliten i absolutt alle ledd. Har grått litt fordi jeg har leddgikt også, det har jeg ikke gjort siden jeg var 8 år.

Men det var jo verdt det da. Selvsagt.


Hvilke konserter som var fetest? Angel Haze, Kraftwerk og The Knife.

Etter Øya har jeg begynt å like hip-hop. Kendrick Lamar var også veldig bra, nemlig.

Men. Øya må jo være det hviteste publimkummet noensinne. Jeg blir pinlig berørt, jeg. Der står de 30-noe gamle mennene og skriker "Bitch, don't kill my vibe" og prøver å vugge litt sånn at de ser tøffe ut, men som kun fører til at jeg mistenker at de klør i rompa.

Jeg skal ikke si noe, da. Jeg er definisjonen på "white girl twerkin'". Jeg og Miley.

(Om jeg hadde fått en tier hver gang noen sa "Du er veldig flink til å danse.. til å være hvit" hadde jeg seriøst vært sånn 40 kr rikere.)

Men hei og hopp, avslutter innlegget med å skryte av arbeidsgiveren min GAFFA, meg selv og bildene mine. SJEKK DEM UT HER, BITCHES!