Øya, bitches vol. 2

Men så bestemte jeg meg for å dra på eventyr med Phillippe. Så vi dro til tetristingene. hjertehjertehjertehjerte

 Her prøver jeg å være en tetrisblokk. Men jeg failer. :(

 Jeg tenkte det var på sin plass med et bilde av tattoveringen min på bloggen. For det har jeg ikke.

Jeg prøver å være en tetrisblokk igjen, bare at denne gangen dere, denne gangen er jeg OPPÅ EN ANNEN TETRISBLOKK. Kom på i ettertid at det kanskje hadde vært kulere om jeg faktisk.. passet inn med den andre blokken. Akk. Etterpåklokskap, dere.

Så fant jeg en jente som jeg syntes hadde en fin genser. Så jeg ble med henne på do. Hun hadde lommelerke og jeg hadde streptokokker.

Men så var det tid for litt konserter også. Du vet, når man først er på Øya, liksom.

Jeg synes oppriktig synd på alle som gikk glipp av Janelle Monáe. FY FAEN FOR ET FANTASTISK KVINNEMENNESKE. Jeg ble forelsket, jeg.

Jeg fikk med meg litt av Explosions in the sky også. Men de kræsja med Kaizers. MED KAIZERS. Jeg rakk allikevel å stå der en bitteliten halvtime å lukke øynene og nikke med hodet. For det er sånn musikk Explosions in the sky er. Du må liksom lukke øynene og nikke med hodet.

Så var det Kaizers Orchestra sin tur.

Jeg har merket meg at det er en del hat ute å går over de nye fangurlza til Kaizers. Fjortissjentene som bare "åherregud janove eg elskaar deeg". Jeg er ikke 14, men jeg er en av de som går "åherregud janove jeg elsker deg herregud gift deg med meg skal vi pule plis kom igjen a åherregud". Så vet dere dét. Da Janove sang "aaaaaaaah aaaaaah aaaaaah", ja da. da. Heh. Så jeg er ikke objektiv på noen som helst måte når det kommer til det nye albumet.

De begynte med å spille hele Violeta Violeta, Vol II.

Jeg tenkte jeg skulle være skikkelig grei og legge ut en video fordi det sikkert ikke finnes NOEN ANDRE STEDER PÅ INTERNETT. Men så vil ikke blogspot la meg legge ut. Så jeg bare.. morrapuler.

Etter det spilte de jo nesten hele Violeta Violeta, Vol I. Det kan jeg sette pris på. Jeg har ikke så mange fine bilder fra i går, så jeg slenger med noen jeg tok på Roskilde. Rent utseendemessig har de jo ikke forandra seg så mye siden sist. Deretter spilte de gode gamle klassiskere, inkludert Evig Pint, som jeg ikke har hørt live på en stund, også avsluttet de selvfølgelig med:

Allsang til Die Polizei. (Har film av det og. Men du vet, livet er ikke lett.)

Så dro alle på Dattera eller Sukkerbiten. Jeg dro hjem å/og spoona streptokokkene mine.

btw, bitches. trykk LIKER HER a.

Øya, bitches.

Jeg ble ganske glad da jeg fikk vite at jeg skulle komme meg på Øya i år. Jeg lagde lister og greier. Hørte på alle de ulike artistene og skrev pluss og minus og kanskje og absolutt ikke. Så, dagen før, altså på tirsdag, så ender jeg opp på Oslo Akutten med et rimelig ille tilfelle av streptokokker. Jeg legger igjen verdighet og magesyre på gulvet til legen og han gir meg smertestillende jeg må stappe inn både her og der. Alle vennene mine bare "Det er så typisk deg, Karina. Du skal alltid bli syk hver gang det skjer noe." Det er sant. Noe annet som er sant, er at uansett hvor mye leger og foreldre sier "Du kan ikke, du må holde deg hjemme", så kan jeg alltid. Jeg dør jo ikke.

Så jeg dro på Øya, jeg. Med godt mot, og med en ekstra dose smertestillende innabords. Det regna litt, men ikke så mye. Jeg svetta ut feberen uansett, så jeg var varm.

Første gang jeg var på Øya, var i fjor. Da var jeg der bare en dag. :( Så jeg er faktisk rimelig fornøyd med å få oppleve hele festivalen i år. Det er på tide. Øya er jo superkoslig. Middelalderparken er jo ikke så stor, men de har fått utrolig mye ut av plassen.

Den første konserten jeg dro for å se, var Veronica Maggio. Tror du jeg hadde gleda meg, eller? Jeg hoppet i taket da jeg fikk høre at hun skulle komme. Men så kommer jeg dit da, alene (fordi alle venner og bekjente hadde bedre ting å gjøre) også hører jeg INGENTING?! Så møtte jeg noen andre venner, og de hørte heller ingenting. Så de dro. Jeg prøvde å høre noe, men jeg skjønte ingenting. Jeg tenkte at det kanskje var fordi jeg ikke skjønner svensk, men jeg tror nok bare det var utrolig dårlig lyd. I tillegg til at hun er så søt at hun tør ikke synge ordentlig høyt. Sorry, Veronica. Men det der var dagens store skuffelse.

Jeg dro for å se Lukestar i stedet. BLE KJEMPEGLAD. Jeg hørte hva de sang og greier. Jeg kjente bassen i hjertet og tenkte at dette er sånn det skal være. hjertehjerte

Haha. Se på han, a. Søtnos.

Vegard i en fin festivalpositur. Noen ganger ringer Vegard og spør om jeg vil være assen hans. Da sier jeg stort sett ja og hjelper han med å bære fotoutstyr. Det er hyggelig.

Så var det James Blake sin tur til å imponere meg. Han var enda bedre enn Lukestar, for her kunne jeg kjenne at bassen bestemte hjerterytmen min og det er aller best.

Så var det Kanye West sin tur til å minne meg på at jeg har streptokokker. Det å stå og høre på autotuninga hans i en time, når jeg egentlig burde ligge hjemme i senga, det er ikke verdt det. Jeg angret umiddelbart. Autotune og yeah yeah yeah yeah og "I'm an asshole" og "Pussy and religion is all I need." DET FINNES MER TIL LIVET, MANN. Mer enn autotune og fitte. Fyren har jo bare misforstått ALT.

Men se. SE ALLE MENNESKENE SOM DIGGER HAN. Så jeg legger til at jeg kan jo ingenting om hip hop uansett. (Men det må da finnes bedre hip hop enn dette?)

Jeg fant noen venner som faktisk liker Kanyeeaah. De var litt mer gira enn meg. Jeg tror jeg prøver å se skeptisk ut, samtidig som at jeg prøver å være tøff i trynet.

Memo to self: Ikke prøv å være tøff i trynet.

Etter altfor mange minutter med Kanye måtte jeg trekke meg tilbake. Mens de andre dro på Sukkerbiten og Dattera og sånn. Så dro jeg hjem til senga. Man kan ikke være med på alt.


Dere må jo nesten sjekke ut innleggene til Linnéa og Halvor, også. Hvis dere ikke har gjort det allerede.

Tiden tar en sigarett

Her om dagen kom en av tweetsa mine i Dagbladet. Jeg ringte mamma og var stolt. Mamma var også stolt. Jeg bare "Slå opp på side 60, der er jeg!" Mamma: "HVOR?!" Også slo det meg.. "Jo, ehm, det er jeg som er Tetrisorgasme." Jeg vet ikke om mamma var like stolt etter det. Vi har i hvertfall unngått å fortelle noe til mormor.

Når sant skal sies har jeg allerede prøvd å lese Det Kommunistiske Manifest. Husker absolutt ingenting av hva som stod der.

----
Jeg har forresten vunnet et Øyapass. Så jeg har brukt de siste 48 timene på å glede meg. Det er fint å glede seg til noe. Jeg tenkte Explosions in the Sky HERE I COME. Pluss mange andre da. MANGE.

Fikk litt angst også. Da jeg kom på at jeg må blogge. Angsten kom nok egentlig av at jeg var tom for kaffe.

Det fine med angst er at man kan ringe folk og bare "SPOONE?" også MÅ de si ja. Også har man ikke angst lenger.

I dag har jeg bestemt meg for å begynne med poledancing. Nok en berikende dag.

-------------------------------------

Det er forresten viktig for meg å påpeke at jeg ikke liker Dagbladet noe særlig. Egentlig. Bare når de nevner meg, eller noen jeg kjenner. Dagsavisen derimot, er en avis jeg liker over gjennomsnittet godt. Så godt at jeg abonnerer på avisa. Enda jeg så absolutt ikke har penger til det. I den siste tiden har Dagsavisen vært utrolig fin. Fine artikler. Så utrolig mange fine ord, men aller mest, fine bilder. For meg, så er det egentlig viktigst. Sånn er jeg. Slenger derfor med et bilde av kjøleskapsdøra mi. Jeg vil heller ikke glemme(bare litt), så jeg har klippet ut masse. I dag har jeg hengt opp enda et lite bilde.

Research

"distinctly feminist role model whose mission was to bring the Amazon ideals of love, peace, and sexual equality to a world torn by the hatred of men."

Nei, du vet, nok en vanlig onsdag i Ekebergveien. Dette er faktisk meg når jeg er inspirert. Gleder meg til å fotografere Mari i dette antrekket på tirsdag.

Jeg jobber videre med prosjektet inni hodet mitt. Jeg vil være med i mitt eget prosjekt, men hallo, jeg har ikke nok selvinnsikt til å selv se hvilken superhelt/heltinne jeg er. Så du må gjerne komme med forslag. SuperSKURKER er ikke lov. Spider-man er heller ikke lov. Han er så nerd, jeg er ikke nerd.