Plutselig har et helt år gått forbi og du befinner deg i 2014. Jeg starter det nye året med en bitteliten kvise midt på nesa. Trolig et resultat av enorme mengder med potetgullspising. Får det er jo sånn at ting vi gjør får konsekvenser. Det er tydeligvis en del av det å bli voksen. Å innse at ting får konsekvenser. At ting får konsekvenser og å faktisk handle deretter. Pappa fortalte meg allerede som ganske liten at alt jeg gjør får konsekvenser. Jeg forsøkte desperat å finne en handling som ikke hadde en eneste konsekvens, men jeg har hittil ikke funnet noen. Jeg ville finne det bare for å si at pappa tok feil. Jeg var (les: er) en skikkelig drittunge.
Konsekvenser er rare greier og faren min burde kanskje selv ha reflektert litt mer over dette med handling og konsekvens, men den gang ei.
Selv har jeg kommet frem til at hvis jeg skal overleve 2014 så må jeg fokusere mindre på det å bli voksen og mer på det å være ung. For det er jo slik at man kommer lettere unna konsekvensene i midten av tjueårene, enn i midten av trædveåra.
