Hey, bloggen

Så, jeg tror jeg har bestemt meg for å ta opp blogging igjen. Kanskje fordi jeg savner internett, kanskje fordi blogging er en av de få måtene jeg vet å uttrykke meg på. Velkommen til dagens samfunn.

Jeg føler kanskje at jeg burde blogge om noe viktig. Men jeg har egentlig aldri blogget om noe viktig, så jeg tenker at jeg får heller oppdatere på hva jeg driver med.

Akkurat nå sitter jeg i den nye leilighten min på St. Hanshaugen og svetter ihjel.

På t-skjorta mi er det en tegning av en vagina som blør.

Mens resten av Norge har vært opptatte med å poste bilder fra syden og diverse musikkfestivaler, har jeg vært opptatt med å ikke gjøre en dritt i Oslo. Bortsett fra å flytte alle tingene mine fra et sted til et annet. Men jeg fikk egentlig et flyttebyrå til å gjøre det, så jeg så egentlig bare på.

Jeg har dratt på fylla i så skammelig lite klær at det er et under at jeg enda ikke har blitt så mye som seksuelt trakassert. (SEIER!)

Jeg har tatt fylleselfies foran mitt nye dusjforheng. (I et håpløst forsøk på å ligne på en viss popstjerne).

Jeg har hatt på meg samme skjorte nesten hver gang jeg har vært ute, men pynta meg med rumpetaske. (I et håpløst forsøk på å late som at jeg er på en viss musikkfestival.)

Jeg gikk kraftig i minus på kontoen fordi drinker i Norge er langt dyrere enn drinker i Syden.

Jeg hadde glemt hvor lykkelig man kan bli av alkohol.

Og hvor sulten.

Også har jeg badet naken i Oslofjorden. 

Og nå sitter jeg her å blogger, i stedet for å jobbe. Sånn er det med hjemmekontor.

PS, venner søkes.

xoxo

sexxxx

Jeg tror tema "seksuell trakassering" blir tatt opp ganske ofte, og jeg tror folk er litt lei av å høre om det. Jeg tror mange er lei av å høre om hvordan jenter til stadighet blir objektivisert i dagens samfunn, gjennom media og alt det der.

Men seriøst dere. Det gjør ikke tema noe mindre viktig.

De siste tre ukene har jeg vært på utesteder som Horgans, Studenten, Tempest og Fridays (ved Saga kino). Det har vært en del av et prosjekt på skolen, hvor jeg har gått inn i rolle som ei skikkelig "partygurl". Jeg har trent twerkemusklene og rista på titsa til de nesten fløy ut av kjolen. Så, jeg burde vel kanskje ha forventet meg konsekvensene? Nei. Jeg har tydeligvis levd i en liten boble de siste 6 årene av livet mitt, hvor gutter oppfører seg som vanlige folk på byen og man kan twerke så mye man vil uten at noen tror det er en invitasjon til å stikke fingeren inn i rasshølet ditt.

Hvordan mange jenter takler denne tilværelsen hver gang de går ut, er for meg ubegripelig. Men det er mye som er ubegripelig for meg. F. eks hvordan Shawshank Redemption kan være på første plass på Top 250 på IMDB og hvordan jeg stadig klarer å støte på folk som har den filmen som yndlingfilm.

Men jeg lurer veldig på, hvorfor så mange jenter har et behov for å måle egen verdi utifra hvor mange gutter som tar deg på rompa eller spør om du vil bli med hjem etter en samtale på 10 minutter (basert på hvilken del av Norge man kommer fra). Jeg synes det er synd at så mange gutter tenker at det greit å behandle jenter på den måten og hele jævla driten er bare skikkelig teit.

Vi lever faktisk i et samfunn hvor mange menn tror at deres rolle er å prøve seg på jenter på byen, og jenter føler at deres rolle er å suge til seg så mange komplimenter om kroppen deres som mulig, for å forsøke å rette opp i en ødelagt selvtillitt.

hey HO

Jobber med et prosjekt om dagen som handler om jenter og byen og kjønnsroller og sånn. Det betyr i praksis at jeg er dritings alltid. Du finner meg på dansegulvet.

En ting til:

I WOKE UP LIKE THIS

(flawless)

visdomsord, bitches!

Plutselig har et helt år gått forbi og du befinner deg i 2014. Jeg starter det nye året med en bitteliten kvise midt på nesa. Trolig et resultat av enorme mengder med potetgullspising. Får det er jo sånn at ting vi gjør får konsekvenser. Det er tydeligvis en del av det å bli voksen. Å innse at ting får konsekvenser. At ting får konsekvenser og å faktisk handle deretter. Pappa fortalte meg allerede som ganske liten at alt jeg gjør får konsekvenser.  Jeg forsøkte desperat å finne en handling som ikke hadde en eneste konsekvens, men jeg har hittil ikke funnet noen. Jeg ville finne det bare for å si at pappa tok feil. Jeg var (les: er) en skikkelig drittunge.

Konsekvenser er rare greier og faren min burde kanskje selv ha reflektert litt mer over dette med handling og konsekvens, men den gang ei.

Selv har jeg kommet frem til at hvis jeg skal overleve 2014 så må jeg fokusere mindre på det å bli voksen og mer på det å være ung. For det er jo slik at man kommer lettere unna konsekvensene i midten av tjueårene, enn i midten av trædveåra.