LONDON

På denne tiden av døgnet i morgen, er jeg ikke i Norge lenger, jeg er i London. Jeg gleder meg, men gruer meg. Det går ikke ann å grue seg til å dra til London, vel? Jo.

Man skulle tro at jeg dro til London for å bo der. Sannheten er at jeg faktisk bare skal være der i seks dager. SEKS FUCKINGS DAGER DET KJEMPELENGE HERREGUD JEG DØR.

Jeg kan ikke huske sist jeg var så langt borte fra jobb at jeg faktisk ikke kan jobbe. Jeg kan ikke huske sist jeg tok meg så fri fra jobb, at hvis noe skulle skje, så kan jeg faktisk ikke bare dukke opp. Jeg kan ikke bare "ok, har ferie, men er bare en tur i Middelalderparken, kommer nå." Jeg har så ferie at hvis noen ringer så kommer jeg ikke til å da den, fordi det kommer til å koste penger.

Jeg kjenner at det nervsøse sammenbruddet er rett rundt hjørnet. Hyperventilering. Angstanfall. Jeg kan jo ikke bare dra? Fra Norge? Uten 5Den min? Uten at det har en videre mening for å utvide porteføljen eller gjøre en jobb. Jeg skal faktisk bare dra, for å.. hva da? Kose med kjæresten min på et hotellrom, shoppe og spise god mat?

Luksusproblem? Ja. Dette er sånn det er å være overarbeidet og bortskjemt på samme tid. Thug life.