Paradise-Iselin

Jeg er litt usikker på hva jeg vil med dette innlegget, for jeg skriver aldri seriøse innlegg på noen måte, men nå har Paradise fucka så mye med hodet mitt, så nå har jeg mye på hjertet.


Det er så mye man har lyst til å si. Det er så mye, jeg mener, du mister jo troa på menneskeheten. Du ender opp med å tenke at, om jorda går under i 2012, så er det kanskje for det beste. For nå har det gått for langt.

Jeg mener ikke dette som et direkte personangrep på Iselin. Jeg kjenner henne ikke. Sånn jeg ser det er hun heller ikke ond på noen som helst måte. Jeg har heller ikke sett at hun går rundt å ønsker andre vondt. Hun bruker ikke vold, hun dreper ikke, hun voldtar ikke, hun stjeler ikke. Så vidt jeg vet.

Men noe gikk alvorlig galt, et eller annet sted på veien.

Intelligens. Hun er dum. Ok. Men jeg har allikevel en liten teori om at hun ikke er så dum som folk skal ha det til. Det virker som om hun er smart nok til å skjønne at, jo dummere du later som at du er, jo mer oppmerksomhet får du. Iselin liker oppmerksomhet. Det er greit. Jeg liker også oppmerksomhet. Det er her jeg begynner å relatere. Iselin minner meg på mange måter om en ekstrem versjon av sånn jeg var da jeg var 12/13/14.

Jeg var ikke, og har aldri vært spesielt dum. Jeg har derimot alltid hatt, og har fortsatt, et trolig stort eksponerings- og oppmerksomhetsbehov. (Det at jeg legger ut intime detaljer om personlivet mitt overalt på internett er vel muligens et bevis på akkurat dette.) Jeg skjønte på et tidlig tidspunkt også hvor mye oppmerksomhet man får (gjerne av det motsatte kjønn) av å leke dum, fnise mye, si liksom, prate "slæng", og gå med dyp utringning. Jeg har også tatt et par valg her i livet, som ikke har vært like smarte.

(Som å poste dette bildet av 14 år gamle meg. Men det er for å understreke et poeng.)

Forskjellen på meg og jenter som Iselin er: Jeg vokste fra det.

Jeg ble faktisk 15 år og skjønte at det finnes viktigere ting her i verden enn gutter, sminke og status.

Mulig jeg skeiet litt vel ut, men jeg var 15 og skilsmissebarn, hva forventer du?

Hvor får hun det fra?
Noen ganger lurer jeg på hva som hadde skjedd. Hvis jeg ikke hadde kommet meg ut av det tankesettet jeg var i. Mest sannsynlig hadde jeg vel endt opp på Paradise jeg også. Moren min hadde definitivt skammet seg, men hun har også gjort den feilen at hun har latt meg gå mine egne veier, og det endte jo nesten i katastrofe. Hun protesterte mer da jeg ble emo, enn da kallenavnet mitt på deiligst.no var p0rn0kua. Det at noen bestemmer seg for å farge håret grønt og høre på The Clash, har i dagens samfunn blitt en større skandale enn jenter med for mye brunkrem og for blondt hår. Hvorfor er det ingen som ser at disse "blondinene" trenger en alvorlig prat om skjønnhetsidealer?

Det at jeg en dag farget håret sort, startet å høre på punk og engasjerte meg i politkk er noe av det beste som har skjedd meg. Jeg sier ikke at dette er veien å gå. For all del. Hør på pop og stem Høyre. Men tør å ha en mening. Du trenger ikke være smart for å ha en mening engang.

Problemet er ikke at Iselin er dum. Problemet er at det finnes så mange jenter der ute som tror at dette er måten de må oppføre seg for å få oppmerksomhet. Det er det som bekymrer meg aller mest når jeg ser på Paradise. Det er det som bekymrer meg aller mest når jeg tenker på vår neste generasjon.


På en annen side. Iselin er en voksen jente. Det er også de andre som er med i Paradise. De burde være voksne nok til å skjønne at Paradise ikke er veien å gå. Har de virkelig ikke fått med seg at "tidligere paradisedeltager" ikke er qlt å ha på CVen?

Til slutt:

La meg sitere min mor "Men Karina, da Gud delte ut IQ, så var det ikke alle som kunne komme først i køen."

Hun har et poeng.



.. en ting som fortsatt irriterer meg er at puppene mine var større da jeg var 14, enn de er nå. Kødder ikke. Det er fucka shiet ass.