barca aka barcelona

Mamma bestemte seg for å ta med seg meg og søsteren min til Barcelona. Ikke sånn ut av det blå, for moren min er enda mer opptatt av planlegging enn meg, så jeg sa ja til å bli med for lenge siden.

Fire dager med fotografering og konserter og løping på Inferno. Et par timer søvn, fem dager med gåing i Barcelona. 8 timer søvn. Stockholm. I've been busy.

Det værste med ferie er at man ikke kan klage på at man er sliten når man kommer tilbake fra den. Men sannheten er at jeg aldri har vært så sliten i hele mitt liv. Eller. I det minste ikke siden jeg startet å jobbe som fotoassistent og bærte min egen kroppsvekt opp og ned trapper hver dag.

Barcelona er en jævlig diger by. Her ser man kanskje 1/4 av den. Det er med andre ord umulig å få med seg alt. Så da bestemte Helene (søster) og Mamma (mor) seg for å bruke dagene på shopping.

Ikke helt min stil. Jeg endte opp med å handle en Hannah Montana-sekk. Og en genser. Det var nemlig jævlig kaldt der. Apropos kaldt. I stedet for å dra å se på mesterverkene til Dalí (når man er i SPANIA) ville Helene og Mamma på fotballkamp.

Det var kjempegøy.

Var kjempevarmt også.

Neida. Jeg er ikke så bortskjemt at jeg, etter at mamma har kjøpt tur til Barcelona og spandert mat i 5 dager, snakker stygt om mamma. Mamma er verdenes beste menneske. Søsteren min er også veldig snill og god. Ikke minst omtenksom. Men jeg tror ikke familien min er særlig kultivert.

Dessuten provoserer fotball meg. Jeg mener det. Det er den teiteste sporten i verden. Eller. I utgangspunktet kan jeg se at det er en god idé å lage et spill hvor poenget er at man skal løpe etter en ball. Det er spennende nok. Men det er noe med folka rundt og de spillerne som legger seg ned og begynner å grine fordi de fikk grønske på shortsen.

Så fikk jeg influsena. Så dro jeg til Stockholm. Nå er jeg tilbake på jobb og du kan tro ting er kaos.

"Du har jo hatt ferie, da kan du jobbe på både lørdager og søndager, kan du ikke?"


Mvh

Sliten