Fotografen

Det er skikkelig teit å blogge bare for å blogge, ass.

Derfor kan jeg bruke anledningen til litt skamløs selvpromotering.

Det har seg jo slik, at jeg er én av de 50 000 unge menneskene i Osloby som har en fotoutdanning. På en annen side er jeg én av 10 som faktisk har et svennebrev. Så jeg ser på meg selv som mye bedre enn alle andre. Det er nemlig en egenskap man er nødt til å ha, om man ønsker å overleve som fotograf.


Det tok meg omtrent 3-4 år før jeg egentlig turte å kalle meg fotograf. Jeg gikk to år som lærling, så fikk jeg svennebrev. Så assisterte jeg og frilansa. Men jeg kalte meg først og fremt fotoassistent. For du er ikke fotograf før du lever av, og kun av, å fotografere. Dette er noe over halvparten av norges befolkning er nødt til å lære seg. "Fotograf" er ikke en beskyttet tittel, men det betyr ikke at du bare kan kalle deg det fordi du kjøpte deg speilrefleks for komfirmasjonspengene dine. Det betyr ikke at du kan kalle deg det fordi du har gått to år på Bilder Nordic engang. Selvfølgelig. Hvis du vil ha kunder, så må du jo si at du er fotograf, men ikke gå rundt å si at du er fotograf hvis du jobber på Narvesen. Bare. Ikke gjør det.


.. men tiden kom hvor jeg fikk meg en fast jobb, hvor jeg faktisk får betalt for, nettopp det, å ta bilder. Fotografere.

Derfor.

Har jeg fått meg en facebookside.


PS.
Jeg synes ikke jeg er bedre enn alle andre.
Jeg er kanskje fotograf, men jeg er ikke rik.

Derfor må du like siden min. Sånn at jeg kan bli en enda bedre fotograf.


PS2.
Please send penger.

PS3.
På lørdag har jeg bursdag, og da må du si gratulerer med dagen for jeg er skikkelig redd for at dette kommer til å bli den verste bursdagen noensinne fordi mamma gir meg ikke kake på senga og jeg vet ikke om det er lov til å ta livet av seg fordi man ikke får kake men det er vel kanskje ikke det.