Så var Øya 2013 over. Jeg har ikke så mye å fortelle, egentlig. For jeg var ikke på fylla, jeg var på jobb. Jeg kan jo fortelle at jeg løpt litt fra scene til scene for å ta bilder de tre første sangene for så å løpe videre. Har sett en del konserter alene. Er fortsatt sliten i absolutt alle ledd. Har grått litt fordi jeg har leddgikt også, det har jeg ikke gjort siden jeg var 8 år.
Men det var jo verdt det da. Selvsagt.
Hvilke konserter som var fetest? Angel Haze, Kraftwerk og The Knife.
Etter Øya har jeg begynt å like hip-hop. Kendrick Lamar var også veldig bra, nemlig.
Men. Øya må jo være det hviteste publimkummet noensinne. Jeg blir pinlig berørt, jeg. Der står de 30-noe gamle mennene og skriker "Bitch, don't kill my vibe" og prøver å vugge litt sånn at de ser tøffe ut, men som kun fører til at jeg mistenker at de klør i rompa.
Jeg skal ikke si noe, da. Jeg er definisjonen på "white girl twerkin'". Jeg og Miley.
(Om jeg hadde fått en tier hver gang noen sa "Du er veldig flink til å danse.. til å være hvit" hadde jeg seriøst vært sånn 40 kr rikere.)
Men hei og hopp, avslutter innlegget med å skryte av arbeidsgiveren min GAFFA, meg selv og bildene mine. SJEKK DEM UT HER, BITCHES!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar