memory lane

Her om dagen sa personen som tok dette bildet at når hun tenkte på "mine farger" så tenkte hun grått og sort.

.. så du kan jo tenke at ting har forandret seg.

Jeg tenkte et øyeblikk at det bildet der var "et par år siden", men "et par år siden" er vel egentlig nærmere 6-7 år siden.

Jeg blir bare streitere og streitere, jeg. Uansett hvor mange konserter og kunstskoler jeg går på, så er det ikke å putte under en stol at Karina, du er streit. Sånn er det bare.

I dag er den eneste fargen jeg har på meg burgunder. Det er kanskje den streite fargen i hele Oslo akkurat nå. Sånn er dét.

Ellers har jeg i løpet av de siste 48 timene or so fått 2 parkeringsbøter til en samlet verdi av  1210,-

Ellers bruker jeg dagene på å fotografere et kloster. I morgen tidlig skal jeg på morgenbønn. Jeg må stå opp før fuglene. Livet er seriøst aldri verdt å leve før fuglene har stått opp.

gaah

Herregud, jeg dør.

why can't I be you

Jeg mener det. Noen ganger kan man rett og slett ikke bare være fornøyd med å være den man allerede er. Noen ganger så må man furte fordi man ikke er Alison Mosshart. Noen ganger må man furte fordi man ikke er så kul at man spiller i band med Jack White. Jeg skulle gjerne vært like kul.

Men hva skal man gjøre da? Slanke seg, farge håret svart og be til Gud om en killer sangstemme?

neidu.

DRYHAIR

Kan vel like gjerne bare legge ned bloggen med en gang. Så stor pågang som det er her.

MEN JEG ER IKKE KLAR ENDA. Jeg trenger å vite at et sted, der ute på internett, der har jeg en blogg, hvor jeg kan eksponere privatlivet mitt til hvertfall 2 personer jeg ikke kjenner veldig godt.

Livet mitt er selvfølgelig så spennende og interessant at jeg ikke rekker å blogge.


Her er noen bilder av meg som føner håret.

Nå som det er minusgrader er det viktig at dere føner håret, jenter. Hårføneren fikk jeg til bursdagen min av bestefar. Jeg tror han har kjøpt den på Jernia eller Clas Ohlson.