Sider

mandag 18. juli 2011

Antony & The Johnsons

En dag for lenge siden. Den gangen vi gikk på videregående, og vi trodde at hele verden kun dreide seg om musikk og film. En dag på videregående viste Marte meg en sang. "Hitler in my heart" het den. Marte var besatt og mente jeg måtte elske denne sangen. Jeg trodde det hadde klikka for henne. Det var en eller annen sær udefinerbar stemme som sang at han hadde funnet Hitler i hjertet sitt. Jeg skjønte ikke greia og la det umiddelbart på hylla. Noen har nevnt Antony & The Johnsons ved senere anledninger også. "Det burde du like, Karina. Du som liker sånn og sånn." "Åh, burde jeg det?" Vel, da liker jeg det hvertfall ikke.

Men så plutselig dukker det opp på internett og du tenker at du kan jo gi det en sjanse, nå etter alle disse årene med å tenke "Nei, sikkert ikke noe for meg." Jeg innbiller meg at siden jeg fant det på internett helt selv, så er det min egen oppdagelse. Jeg fant Antony & The Johnsons helt selv. Lover. Fant de riktignok 11 år etter deres første album, men bedre sent enn aldri.

Jeg burde ha hørt nøyere etter på hva Marte prøvde å fortelle meg den ene dagen på videregående.

Enda det er deilig å finne noe som man virkelig får dilla på. Det er ikke så ofte jeg får den følelsen lenger. Det var annerledes på ungdomsskolen og videregående. Det var så mye man ikke hadde oppdaget enda, og alt betydde så utrolig mye mer. Jeg samlet opp småpenger jeg fant her og der, og betalte CDene mine med en pose fylt av enkroninger og femmere. Den følelsen av at du MÅ løpe på Platekompaniet og kjøpe den CDen, for så å løpe hjem igjen og bare sitte der. Høre på musikken og lese tekstene. Repeat, repeat, repeat, repeat. Til du kan alle sangene og tekstene inn og ut. Da er på tide å kjøpe neste album. Helt til du har alle CDene, og kan ta deg en pause. Jeg er aldri oppslukt i noe lenger. Jeg har andre ting å tenke på.

I dag har jeg stort sett bare tenkt på hvor nærmeste platebutikk er, og hvordan jeg skal få budsjettet til å gå opp.

(Det er mulig jeg blir litt sentimental når jeg har mensen. Kanskje. Muligens.)

2 kommentarer:

Bogster sa...

Jeg elsker elsker elsker den sangen.

Madeleine sa...

"Hope There's Someone" er så nydelig at det er til å gråte av.