I swear to God I'm loving you for that

Nå skal jeg være ute av døra om åtte minutter. Frakte lysutstyr ut i bilen. Fotografere. Frakte lysutstyret tilbake. Ta enda flere bilder av jeg vet ikke. Så må jeg prøve å laste inn bilder, mens folk stiller meg spørsmål jeg ikke kan svare på, mens folk lurer på om andre bilder fra tidligere er ferdige, mens noen spør om jeg kan ringe noen, for å fikse noe, før jeg må dra videre, fordi jeg skal ta noen bilder til.


Men kroppen min gjør så vondt. Overalt. At jeg tror jeg bare hører på denne sangen en gang til.

Fotografen

Det er skikkelig teit å blogge bare for å blogge, ass.

Derfor kan jeg bruke anledningen til litt skamløs selvpromotering.

Det har seg jo slik, at jeg er én av de 50 000 unge menneskene i Osloby som har en fotoutdanning. På en annen side er jeg én av 10 som faktisk har et svennebrev. Så jeg ser på meg selv som mye bedre enn alle andre. Det er nemlig en egenskap man er nødt til å ha, om man ønsker å overleve som fotograf.


Det tok meg omtrent 3-4 år før jeg egentlig turte å kalle meg fotograf. Jeg gikk to år som lærling, så fikk jeg svennebrev. Så assisterte jeg og frilansa. Men jeg kalte meg først og fremt fotoassistent. For du er ikke fotograf før du lever av, og kun av, å fotografere. Dette er noe over halvparten av norges befolkning er nødt til å lære seg. "Fotograf" er ikke en beskyttet tittel, men det betyr ikke at du bare kan kalle deg det fordi du kjøpte deg speilrefleks for komfirmasjonspengene dine. Det betyr ikke at du kan kalle deg det fordi du har gått to år på Bilder Nordic engang. Selvfølgelig. Hvis du vil ha kunder, så må du jo si at du er fotograf, men ikke gå rundt å si at du er fotograf hvis du jobber på Narvesen. Bare. Ikke gjør det.


.. men tiden kom hvor jeg fikk meg en fast jobb, hvor jeg faktisk får betalt for, nettopp det, å ta bilder. Fotografere.

Derfor.

Har jeg fått meg en facebookside.


PS.
Jeg synes ikke jeg er bedre enn alle andre.
Jeg er kanskje fotograf, men jeg er ikke rik.

Derfor må du like siden min. Sånn at jeg kan bli en enda bedre fotograf.


PS2.
Please send penger.

PS3.
På lørdag har jeg bursdag, og da må du si gratulerer med dagen for jeg er skikkelig redd for at dette kommer til å bli den verste bursdagen noensinne fordi mamma gir meg ikke kake på senga og jeg vet ikke om det er lov til å ta livet av seg fordi man ikke får kake men det er vel kanskje ikke det.

Tattoveringsmulighetene i Oslo

Jeg bare, jeg er litt frustrert. Fordi, jeg vil ha ny tattovering. Det er så vanskelig. Det er det vanskeligste i verden. Det er så mange hindre!

1) Penger.

Ikke skjønner jeg hvordan folk har råd til å gå å tattovere seg i hytt og pine. Jeg har venner med sleeves og en her og en der og overalt. Ikke skjønner jeg hvor de får pengene fra. Tattovering er jo kjempedyrt, og ingen av vennene mine har egentlig penger. Vi er unge. Vi har ikke penger.

Jeg sier ikke at tattoveringer burde være billig. Jeg sier bare at penger alltid er en issue.

2) Sted.

Hvor i helvete er det egentlig folk tattoverer seg i Oslo? Jeg mener, ærlig talt. Du har House of Pain. Der er de helt sikkert veldig dyktige, men flesteparten av folka som jobber der ser på enhver kunde som en mulig fiende, og nøler ikke med å banne og se dumt på deg (bare fordi du vil tattovere noe som enkelt som Tetris.)

Jeg forventer ikke tidenes beste kundeservice fra tattovører. Men det går ann å behandle folk med noe respekt i det minste. Eller bare prøve å komme frem til noe sammen med kunden, siden kunden er den personen som faktisk skal ha dette på kroppen for resten av livet.

Så har du Lucky 7 og Invicious Tattoo. Dyktige mennekser. Men på én bestemt stil. En stil jeg synes er kul. Bare ikke på meg.

Så har du Electric Linda, som riktignok holder til i Moss, men som er kjent for å være dyktigst av dem alle. Men da snakker vi plutselig hundre års ventetid, og en pris jeg ikke tør å smake på engang. Jeg skjønner henne godt. Hadde jeg også vært så dyktig og ettertrakta, hadde ikke jeg heller gjort hva som helst for lite penger, men det er jo kjipt for meg da. Som kanskje ikke har det budsjettet, eller den tålmodigheten.

Også er det Art and Soul, som faktisk har gjort tetris-tattoveringen min. Men der tok de feil av timen min fire ganger og stjernene jeg ville ha på siden er ikke stjerner i det hele tatt. Mer "fireballs". Det synes jeg ikke så veldig mye om. Ellers er de verdens hyggeligste mennesker.

The Clash tattoveringen har jeg tatt på House of Pain i Bogstadveien. Men hvem som helst kan vel egentlig skrive The Clash med en sort tynn strek. Eller. Ikke hvem som helst. Men en hvilken som helst tattovør.



- Så. Jeg spør dere. PLIS GI MEG NOEN TIPS! JEG TRENGER DET. Jeg trenger noen som er dyktige, som kan gjøre sort/hvitt tattoveringer, og som kan samarbeide med kunden. Jeg planlegger å legge mye i hendene til tattovøren, da jeg er fult klar over at de kan denne type ting bedre enn meg. Jeg trenger et dyktig menneske jeg kan stole på, som ikke tar 10 000 for å tattovere i 10 minutter.

På forhånd tusen takk for all hjelp.

BLOGG

I stad skulle jeg lære meg å laste over bilder fra iPhonen til macen, også begynte iPhoto å involvere seg og jeg liker ikke iPhoto, og før jeg visste ordet av det så kunne jeg se hele livet mitt suse forbi meg i form av alle bilder noensinne tatt med iPhonen min siden 2008. Så jeg tenkte, hey! Noe å blogge om. Her kommer skamløst mange bilder av meg. Enjoy!

Det første bilde av meg tatt med iPhone 3G:

Meg før Oslo Fashion Week år noe:

Meg etter Oslo Fashion Week år noe:

Min første bil:

Jeg savner å ha folk i bilen min.

Savner ikke at den ikke fungerte:

Fulle folk på toalettet:

Er disse fortsatt sammen?

Mitt første hipstamatic bilde:

Mer hipstamatic: 

Prøv å jobbe som fotoassistent. Du får mange rare oppdrag:

Meg:

Meg etter Lady Gaga konsert. Dritings. Poserer fint med rosa sigarett i håret, p-piller og tannbørste:

90-talls fezt:

Best rebound guy ever:

I bokhylla til mormor:

Lærer Helene hipstamatic:

Demonstrer:

Fotoutstilling med Laura. Nå er Laura i Gøteborg, og jeg har ingen å dra på fotoutstillinger mer lenger:

Meg og Fetter Hulken:

Jeg møter Kong Halvor på Luna og prøver å sjekke han opp. Han spør etter Mia. Jeg ble wingman i stedet:

Mitt første julebord med 40 i feber, med en kjole kjøpt i febertåke. Da jeg prøvde den glemte jeg å sjekke om det gikk ann å sitte i den. Det gikk ikke:

Fikk Turtles av mormor til jul 2011: 

Ser ut som om jeg en gang i tiden hadde råd og tid til å lage meg frokost:

LOL

LOL

Savner å jobbe frilans/være arbeidsledig.

Shopping og champagne på H&M. Aldri shop når du får servert gratis champagne. #mastercard 

Dobbelthake-bilde. Merker meg at jeg her har fått ny bil. 

Første dag på jobb i nåværende stilling:

Outfit-bilde:

Tar bilder av kjendiser:

Poserer nok en gang med tannbørste:

Flytter hjemmefra:

Lærer meg å planke:

Flytteteam:

Mamma lærte meg ikke å lage mat før jeg flyttet hjemmefra:

Jeg vet ikke hvorfor vi er inne i samme genser, men vi er visst det:

Jeg tvitret faktisk "Hva slags dyr er dette?" fordi jeg ærlig hadde glemt hva slags dyr det var. Har aldri fått så mange svar på twitter før. Av de 1000 følgerne jeg hadde, så fikk kanskje 80% med seg at jeg ikke visste hvordan en grevling så ut.

Sånn ser en p-ring ut. Det vedder jeg på at du ikke visste. Det visste jeg:

Dro på Roskilde alene i 2011:

Fikk meg kjæreste:

Fikk autografen til Tarjei fra Datarock

Satt barnevakt for Mico

Nok en bryllupsfotografering!

Etter 22. juli - her har jeg grått så mye og så lenge og så ukontrollert at jeg kom til dette punktet hvor jeg bare må le over hvor jævlig jeg ser ut og sende det til Emilie på MMS.

Gikk tom for kaffe. Det skjedde aldri da jeg bodde hos mamma.

15 minutes of fame. Nå har jeg ingen følgere lenger, men det gjør ingenting.

Fikk streptokokker

Var fortsatt glad

Siden jeg fikk henge på Øya

Mer dobbelthake:

Var en periode det var litt vanskelig å ha dårlig råd og ikke klare å lage mat. Her er det klassiske "jeg lagde mat, det smaker dritt, men jeg har ikke råd til å lage meg noe annet."

Klippa av meg alt håret:

Dette er søsteren min. Jeg dro henne med ut på fylla.

Batman Live, bitches! 

Batman-muffins. Prisen for verdens beste kjæreste går til meg.

Kjøpte bilbane:

Stine Lise er drita:

Jeg er drita:

Jeg lærte meg aldri å lage mat:

Dro til London:

Var i London:

Fikk Batman-sokker i valentines presang:

Var i Barcelona:

Dro til Stockholm for å være på fotoutstilling:

Skulle ønske jeg bodde i Stockholm:

Var mye inne eller på jobb i venter:

Søte hunder fra internett:

Mitt første kjendis covershot!

.. jeg ble kjedelig:

Serien som senere skulle vise seg å ødelegge alt av mitt sosiale liv: 

Var på Roskilde i år.

Passa på Mico i år også:

Nå skal jeg begynne å LESE Buffy også. Fordi sosialt liv er for pingler.

Dette er meg for noen dager siden hos mormoren til Petter

Dette er Kim Gordon. I går kveld på Blå. BEST. Det er så lenge siden jeg har vært på en sånn skikkelig god konsert midt i uka og bare.. wee. Fremtidsplan: mer konsert, mindre Buffy.