apropos

Apropos hva er fotokunst. Dette bildet har jeg tatt. Det er ikke kunst. Overhodet.

Jeg hater meg selv.

Fotokunzt

En ganske naturlig reaksjon på det å gå på Oslo Fotokunstskole er å plutselig bli over middel engasjert i fotokunst. For hva er egentlig fotokunst, dere? Eller enda bedre: hva er egentlig kunst, dere?

LOL. Nei, la oss ikke gå der. Kunst er alt og kunst er ingenting og kunst er for kunstnere med utstillinger og stipend og kunst er for kunstnere som vil lage kunst. Kanskje. Muligens.


Jeg har ikke lyst til å tråkke på tærne til noen her. Ikke har jeg lyst til å heve meg over noen. Jeg bare lurer på om den generelle definisjonen av fotokunst er "litt sånn crazy uskarpe bilder med lang lukkertid" eller "bilder av trær i sort/hvitt" ? Jeg trodde vi hadde kommet lenger! SERR.



P.S. Vedder hundre kroner på at Fotballfrue har #daddyissues. Hvem vedder i mot?

forevig, tisper!

Notice me take my hand

Why are we strangers when

Our love is strong

Why carry on without me?

Everytime I try to fly

I fall without my wings

I feel so small

I guess I need you baby

And everytime I see you in my dreams

I see your face, it's haunting me

I guess I need you baby

I make believe

That you are here

It's the only way

I see clear

What have I done

You seem to move on easy

And everytime I try to fly

I fall without my wings

I feel so small

I guess I need you baby

And everytime I see you in my dreams

I see your face, you're haunting me

I guess I need you baby

I may have made it rain

Please forgive me

My weakness caused you pain

And this song is my sorry

At night I pray

That soon your face

Will fade away

And everytime I try to fly

I fall without my wings

I feel so small

I guess I need you baby

And every time I see you in my dreams

I see your face, you're haunting me

I guess I need you baby.

Meg

Jeg skulle egentlig skrive et langt innlegg om Miley Cyrus, men det ble for langt og kronglete for jeg klarer ikke skrive. Så her er et bilde av meg i stedet.

GoGo

Hei bloggeeeen,

tenkte jeg bare skulle infomere om at jeg har mye å gjøre.

Herregud, hvor mye fritid hadde jeg egentlig da jeg blogget mye? Så sykt fritids man skal ha for å blogge, ass.

xoxo


(Ja, Maggie, det er din singlet - nei, du får den ikke tilbake.)

hola ætt me om du føler det samme

Noen ganger ser jeg på sånne folk, sånne folk som har masse kule og gærne festbilder av seg selv hvor de ser skikkelig bra ut. Hvem faen ser bra ut på festbilder, egentlig? De jentene. Ja, dere vet hvem jeg prater om.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var dem. At jeg også hadde masse kule festbilder av meg selv, hvor jeg ser skikkelig sexy og bra ut. Et sånt festbilde hvor man bare tenker "wow, hun jenta der har faktisk et liv."


Hvis jeg ikke drar tidlig hjem blir kroppen min seriøst ødelagt, sånn, det er ikke verdt det, for jeg vil bare dø. Dessuten jobber jeg jo alltid. Jeg skjønner ikke hvor folk får energien fra og jeg skjønner ikke hva meningen med livet er hvis man ikke kan være ung og ha det gøy. Det er en ond sirkel.


Jeg er den jenta som sitter hjemme en lørdagskveld og ser på Dr. Who fordi jeg må jobbe tidlig dagen etter. Det blir ingen kule og sexy festbilder av det.

ikke nødvendigvis kunst

Tenkte jeg skulle lage en sånn "A day in the life of Karina", men det får komme senere.

Dette er et bilde av meg som spiser lunsj mens jeg tenker "Et bilde av en sten som ligner på en sjokolade er ikke nødvendigvis kunst."

Bli hos meg

Jeg legger ut denne videoen i håp om at Stine Lise skal se den. Jeg håper også at hun sender meg noen skikkelig kleine filmer fra da hun var en gotherkid som digga hip-hop.

PS. Klarte å twerke i 4 sekunder sammenhengende i dag.

øya totusenogtretten

Så var Øya 2013 over. Jeg har ikke så mye å fortelle, egentlig. For jeg var ikke på fylla, jeg var på jobb. Jeg kan jo fortelle at jeg løpt litt fra scene til scene for å ta bilder de tre første sangene for så å løpe videre. Har sett en del konserter alene. Er fortsatt sliten i absolutt alle ledd. Har grått litt fordi jeg har leddgikt også, det har jeg ikke gjort siden jeg var 8 år.

Men det var jo verdt det da. Selvsagt.

Hvilke konserter som var fetest? Angel Haze, Kraftwerk og The Knife.

Etter Øya har jeg begynt å like hip-hop. Kendrick Lamar var også veldig bra, nemlig.

Men. Øya må jo være det hviteste publimkummet noensinne. Jeg blir pinlig berørt, jeg. Der står de 30-noe gamle mennene og skriker "Bitch, don't kill my vibe" og prøver å vugge litt sånn at de ser tøffe ut, men som kun fører til at jeg mistenker at de klør i rompa.

Jeg skal ikke si noe, da. Jeg er definisjonen på "white girl twerkin'". Jeg og Miley.

(Om jeg hadde fått en tier hver gang noen sa "Du er veldig flink til å danse.. til å være hvit" hadde jeg seriøst vært sånn 40 kr rikere.)

Men hei og hopp, avslutter innlegget med å skryte av arbeidsgiveren min GAFFA, meg selv og bildene mine. SJEKK DEM UT HER, BITCHES!

tilbake, bitches

Etter to uker i Italia, to dager på jobb og en sovedag er jeg tilbake til hjemmekontoret. Selvfølgelig helt ute av konsentrasjon, for jeg er for opptatt med å spise hver tredje time og se på dårlig TV. Nå bruker jeg mandagskvelden min på å drikke øl og se på Photoshop tutorials på YouTube. Uten å lære noe, selvsagt, for jeg skipper bare til slutten uten å gidde å se på hvordan man gjør det for det er så kjedelig.

Seriøst, jeg kjeder meg. Når begynte jeg å kjede meg?

Jeg har sett ferdig Modern Family.
Jeg har lest ut boka mi.
Jeg ligger ikke etter på jobb.
Jeg har ikke skole.
Jeg har betalt alle regningene mine.

Hva faen er det jeg skal gjøre med livet mitt nå? Tips tas imot med takk.

hashtagg we can't stop

Jeg nekter å legge ned bloggen, selv om jeg ikke blogger lenger. For én dag, så tenker jeg at jeg kanskje får bruk for den.

Legger opp en video av meg som redigerer bilder i Photoshop, mens jeg hører på den nye låta fra Miley Cyrus. Det er nettopp nesten det eneste jeg gjør om dagen. Bortsett fra akkurat nå, for nå har jeg halsbetennelse. Så jeg drikker mer te enn jeg hører på Miley Cyrus.

I morgen drar jeg til Kristiansand med halsbetennelsen min. SNX.

Oslo PopQuiz.

I morgen skal jeg klippe og farge håret, så tenkte dette var et fint "før" bilde.

Leiligheten min er så skitten nå, at jeg er ganske sikkert på at det er helsefarlig å oppholde seg her. Mamma sa at badet mitt var helsefarlig for 4 uker siden. Det er ikke noe bedre nå. Det er insekter der.

Mens jeg nyter livet som frilansfotograf (ikke verdens verste jobb) og kunststudent (mye mer stress enn det høres ut som), så..

Jeg har faktisk ingenting å fortelle.

I går var jeg på Oslo PopQuiz, som jeg er hver eneste tirsdag. På Internasjonalen. Jeg skjønner ikke hvorfor flere starter flere lag. Det er kanskje den beste fritidsaktiviteten du kan ha. Etter quizen kan man drikke øl. I går ga Quizmaster meg Captain Morgan, så gikk jeg ut å spydde den opp, og da jeg kom tilbake stod det bare mer på bordet. Neste gang er siste gang før sommeren. Jeg anbefaler alle og starte opp et lag til etter sommerferien. Stå klare. Dere kan jo forsøke å slå "The Young and Restless", enda vi er det beste av de dårligste. Just sayin'

Men seriøst. Start opp ditt eget lag. Det er hver tirsdag klokka 20:00. Tenk noe så kjekt å ha et fast sted å dra å drikke øl, hver eneste tirsdag. Superkos. Det kosligste. I verden.

Og nei, det er ikke sånn quiz hvor de spør masse spørsmål. Man hører egentlig bare på masse bra (og dårlig) musikk.

Fant et annet bilde av meg selv i Photobooth albumet. (og siden hele poenget med å blogge er å legge ut bilder av seg selv, så må jeg nesten blogge det)

sirkuspave på syretripp

Dette. bildet. tar. livet. av. meg. trenger. å. sove. ikke. analysere.

seriiøøst

Haha, du hadde glemt meg du!

Eller kanskje du trodde jeg var død?

Neida, jeg har bare fått meg et liv utenfor internett. Det involverer skole og jobb og quiz hver tirsdag på Internasjonalen.


I dag er det 17. mai, og jeg sitter hjemme hos moren min (som er i Drammen), og forsøker å skrive en oppgave om Diane Arbus. Så langt har jeg ikke kommet lengre enn til å sovne og få hodepine, uten et eneste ord i OpenOffice dokumentet.

Men, selv om jeg har forsvunnet fra internett, så vil jeg fortsatt beholde retten til å bruke bloggen som klagemur, twitter som klagemur og Instagram som.. vel, på "insta" klager jeg faktisk ikke så mye. Jeg er faktisk mye morsomere enn de folka som legger ut schtøgge bilder av frokosten sin. Jeg heter karinaronning på insta.

Har ikke lagt ut et eneste bilde av bunaden min.

Vet ikke hvor den er.

Til frokost i dag spiste jeg speilegg, fakebacon og ekstra grovt brød fra Vita hjertego'.

I april/mai, så var jeg tre uker i Irland. Jeg var i Dublin, Galway, Aran Islands og Londonderry. Londonderry ligger i Nord-Irland. Det var morsomt. Jeg tror jeg skal stille ut bildene på årsutstillingen til skolen 30. mai - en eller annen gang i starten av juni. Da må alle komme. Kult om folk kommer på åpningen selvfølgelig, for da drikker man alkohol, og alkohol og kunst går alltid hånd i hånd.

Her er et bilde fra Irland. I Irland finnes det masse billig alkohol. Skittelsvodka inkludert.

Da jeg kom hjem fra Irland fant jeg et brev fra legen hvor det stod at jeg har sånn type 3 eller 4 mangelsykdommer.

Nå prøver jeg å konsentrere meg om å spise mer enn et måltid om dagen og drikke juice i stedet for skittelsvodka.


Fred ut!

memory lane

Her om dagen sa personen som tok dette bildet at når hun tenkte på "mine farger" så tenkte hun grått og sort.

.. så du kan jo tenke at ting har forandret seg.

Jeg tenkte et øyeblikk at det bildet der var "et par år siden", men "et par år siden" er vel egentlig nærmere 6-7 år siden.

Jeg blir bare streitere og streitere, jeg. Uansett hvor mange konserter og kunstskoler jeg går på, så er det ikke å putte under en stol at Karina, du er streit. Sånn er det bare.

I dag er den eneste fargen jeg har på meg burgunder. Det er kanskje den streite fargen i hele Oslo akkurat nå. Sånn er dét.

Ellers har jeg i løpet av de siste 48 timene or so fått 2 parkeringsbøter til en samlet verdi av  1210,-

Ellers bruker jeg dagene på å fotografere et kloster. I morgen tidlig skal jeg på morgenbønn. Jeg må stå opp før fuglene. Livet er seriøst aldri verdt å leve før fuglene har stått opp.

gaah

Herregud, jeg dør.

why can't I be you

Jeg mener det. Noen ganger kan man rett og slett ikke bare være fornøyd med å være den man allerede er. Noen ganger så må man furte fordi man ikke er Alison Mosshart. Noen ganger må man furte fordi man ikke er så kul at man spiller i band med Jack White. Jeg skulle gjerne vært like kul.

Men hva skal man gjøre da? Slanke seg, farge håret svart og be til Gud om en killer sangstemme?

neidu.

DRYHAIR

Kan vel like gjerne bare legge ned bloggen med en gang. Så stor pågang som det er her.

MEN JEG ER IKKE KLAR ENDA. Jeg trenger å vite at et sted, der ute på internett, der har jeg en blogg, hvor jeg kan eksponere privatlivet mitt til hvertfall 2 personer jeg ikke kjenner veldig godt.

Livet mitt er selvfølgelig så spennende og interessant at jeg ikke rekker å blogge.


Her er noen bilder av meg som føner håret.

Nå som det er minusgrader er det viktig at dere føner håret, jenter. Hårføneren fikk jeg til bursdagen min av bestefar. Jeg tror han har kjøpt den på Jernia eller Clas Ohlson.

Hei. Igjen.

Nyttårsforsettet mitt burde kanskje ha vært "blogge mer", for her har det jo vært helt dødt altfor lenge. Hva skjedde liksom? Jeg føler egentlig ikke selv at jeg har noe mindre eksponeringsbehov nå, enn i 2012, så jeg får vel bare begynne å blogge igjen, da. Jeg ville lage en oppsumering av 2012, fordi det har jeg gledet meg til siden januar 2012, da jeg lagde oppsumeringen av 2011. Det er nemlig en veldig hyggelig greie det der - for sin egen del - å oppsummere året som har gått. Men så har jeg ikke kommet så langt, for sånne innlegg tar jo faktisk mer enn 10 minutter, og nå begynner det kanskje å bli for sent, men du skal ikke se bortifra at det kommer en oppsummering før.. desember.

Før jul sa jeg jo opp jobben, og nå er jeg ferdig med heltidsstilling, og går mer på skolen, og litt mer på utstillinger og prøver å være mer kreativ. Jeg trodde januar skulle bli en riktig så stille og rolig måned. Men der tok jeg jo egentlig bare fullstendig feil.

Et av nyttårsforsettene mine var "Å feste mer". Det er jo rett og slett bare galt at en jente som meg, i min beste alder, skal ha dét som nyttårsforsett, men De skjønner det at, jeg har rett og slett vært utmattet og overarbeidet de siste 3-4 månedene av 2012, og jeg begynner så smått å komme meg til hektene igjen.

Det som er fint, det er at jeg har mye å gjøre, da. Selv om jeg noen ganger helst skulle hatt litt fri, til å for eksempel feste, så er det jo ikke så ille å jobbe og bygge opp mitt eget firma/enkeltmannsforetak. Jeg tjener til og med nok penger til å overleve. Jeg lever i hvertfall i den illusjonen. Jeg fikk en del penger til jul jeg fortsatt lever på.

Jeg prøver også å gjøre mitt bedre for å være kreativ på skolen, men det er kanskje noe av det vanskeligste i verden. Kunstskole, dere. Du får en oppgave, også står det bare noe sånt som "Du skal utfordre fotografiet som medie" og det det egentlig betyr er "du kan gjøre akkurat hva du vil, så lenge du vet hva du driver med." Sånn er kunst. Ingen fasit. Ikke noe "smil og se i kamera". Nei nei. "Gjør hva du vil, ikke tenk så mye på hva oppgaven egentlig handler om."

JAVEL.

HEEH HEEH.


Så, nå karrer jeg meg igjennom fuckings 50 shades of fucking grey, og jeg er ikke halvveis engang, og jeg har allerede gitt opp håpet på alt og alle. Det er til et kunstprosjekt. Kom gjerne med innspill.